En Serie TV prosjekter og reportasjer
[Ref - 1] - Reportasje om Sagbruk
Sagbruk i omrÃ¥det rundt Eidsvoll – Olaf Rudolfsen – Digitalt Museum
Verdien av lokale Sagbruk.
Vi leter etter aktører som driver sagbruk under kategorien – Et typisk norsk tradisjonelt lokalt sagbruk som leverer materialer til storforbrukeren, hÃ¥ndverkeren og til lokale aktører som selv ønsker Ã¥ utvide eller utbedre egne lokale bygg. Vi planlegger Ã¥ lage én eller flere TV-Reportasjer pÃ¥ omlag 10 minutter om dette spesifikke sagbruket, hvis vi fÃ¥r til et konstruktivt samarbeid.
Selv om eksport i en nasjonal sammenheng er vel og bra, så tror jeg veldig mange har noen tanker om at norsk tømmer forblir, forvaltes og foredles på bydesagene rundt omkring i Norge, med tanke på å øke den lokale aktiviteten. Samlet sett bidrar dette til flere arbeidsplasser ute i de lokale bygdene. Se bare på den nye skolereformen der store antall videregående skoler nå legges ned. Dette er ikke bærekraftig med tanke på at lokale bedrifter trenger arbeidskraft!
Vi slår et slag for bygdesagene i Norge i vårt TV Prosjekt.
[Ref - 2] - Reportasje om Tømmerhogst
Dølahesten pÃ¥ jobb i Østerdalen – Olaf Rudolfsen – Digitalt Museum
Vi ser pÃ¥ det nasjonal historiske perspektivet som Østerdalen generelt sett har i forhold til tømmerhogst og drift. Klimaet i Østerdalen bidrar til en saktevoksende skog , bÃ¥de gran og furu. Innenfor dette geografiske omrÃ¥det produseres det beste som er Ã¥ oppdrive av trevirke i Norge, noen mener sÃ¥gar – i hele verden. Vi sitter pÃ¥ mye sort/hvit 16 mm filmopptak fra tømmerdrift fra virkelig gamle dager i Østerdalen, med tømmerfløting nedover langs Glommavassdraget. Startpunktet i GlÃ¥mos ved Røros ned via Fetsund og inn mot Nitelva.
Mye av tømmeret ble fra gammelt av (1550-1860) sporet til side her og inn til Sagdalen og videre ble det derfra fraktet inn til Sagene i Oslo med hest for saging og eksport. Etterhvert ble også Øyeren’s nedre del og utløp utbygget for fløting. (Omlag 1850-tallet) Tømmeret kunne nå fløtes videre og enten ende opp i Fredrikstad eller i Sarpsborg. Borregaard, Haldenvassdragets Brugseierforening og Norske Skog var de desidert største bedriftene og oppkjøperne på den tiden, som drev med treforedling.
[Ref - 3] - Historisk om Østerdalen
Tømmerfløting i omrÃ¥det Alvdal – Olaf Rudolfsen – Digitalt Museum
Olaf Rudolfsen har laget flere filmer om dette temaet tidligere på 90-tallet.
Da fikk vi fikk tilgang til mye arkivbilder og 16 mm film-opptak fra Norsk Skogmuseum (daværende Norsk Skogbruksmuseum) i Elverum. Bl. annet filmer om Døla hesten, tømmerfløting fra Glåmos i Røros, sørover via Fetsund Lensemuseum og ut i naturreservatet Øyeren.Olaf Rudolfsen har også laget film fra Skåbufjellet, om Dølahesten’s betydning innen tømmerhogst i de norske skoger.
Mye gammelt historisk og verdifullt materiale, filmet med 8mm og 16 mm har undertegnede rettigheter og tilgang til.
Denne historien er ekstremt viktig å få fortalt på en ordentlig og profesjonell måte.
[Ref - 4] - Reportasje om Eksport
Japan etterspør kvaliteter i norsk tømmer – Olaf Rudolfsen
Norge er verdens fjerde største eksportør av sagtømmer, (Kilde: Landbruksdirektoratet) med hovedsaklig eksport til Sverige og Tyskland. Etter at Russland den 24. februar 2022 innvaderte Ukraina, har det meste av leveranser fra Øst-Europa stoppet opp mot Norge, Europa og en del asiatiske land. Herunder også alt innen tømmer og trevirke. All import fra Russland er lovfestet forbudt i Norge, noe som inkluderer alle europeiske land og en del asiatiske land. Importforbud av russisk tømmer fører f.eks til stor mangel på byggematerialer i Japan. Viken Skog startet i 2014, et eksperiment med eksport til Kina. Samlet sett har det altså åpnet seg en del nye eksportkanaler for Norge.
Historien om norsk tømmer og skogene i Østerdalen er altsÃ¥ pÃ¥ vei ut i den store verden.Â
[Ref - 5] - Verdien av våre lokale bygder
Ungdom med tilhørighet – Olaf Rudolfsen – Illustrasjon
«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» heter det. Bygdene og ungdommene våre er ikke sand i maskineriet, de er verdifulle. Vi trenger nye generasjoner som kan bo tett på ressursgrunnlaget vårt, i bygd og by, og skape for framtida. Ungdoms liv på bygda er ofte preget av sterke bånd, tilhørighet og aktiv deltakelse i det lokale samfunnet.
De har tette nettverk og sterke relasjoner med de eldre generasjonene. Dette skaper tradisjoner, trygghet og en følelse av tilhørighet, sier NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet.
Problemet er de lokale bedriftene. Det er disse som produserer selve livsgrunnlaget for lokalsamfunnet. Hvis arvtakerne og de som i fremtiden skal forvalte den lokale kunnskapen blir borte, så er det en total krise. De lokale bedriftene legges ned.
Dette er et tankekors vi alle burde ta innover oss. Skogen ogde naturressurene vi forvalter i hele Østerdalen
[Ref - 6] - Full krise i kommunene
Viderg̴ende skole i Innlandet legges ned РOlaf Rudolfsen
Dette er skolene som kan forsvinne:
De videregående skolene på Skarnes og Dokka, samt skolestedene rundt Flisa, Lom, Dombås og Sønsterud er vedtatt lagt ned. Lange debatter, steile fronter, trusler og beskyldninger om prostitusjon er bare noe av innholdet i disse følsomme sakene. Flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne presset gjennom vedtakene. Mange flere skoler er i ferd med å lide samme sjebne. Mer enn 100 skoler er foreslått nedlagt. Dag Audun Eliassen, leder i Landslaget for nærmiljøskolen omtaler dette som en skandale.
Et mindretall ønsket å beholde skolestrukturen slik den er. Frp kom opp med et eget forslag om fritt skolevalg for elevene og hvor midlene rundt finansieringen av skolen følger eleven der de faktisk går på skole. Disse undommene må nå pendle eller aller mest sannsynligvis flytte hjemmerfra. Dette er ungdommene som kanskje kunne blitt i hjembygda for å representere en ny generasjon lokal arbeidskraft og befolkningsvekst.
De er nÃ¥ i ferd med ufrivillig Ã¥ bli “forvist” fra bygda og kanskje – for alltid borte.Â
[Ref - 7] - idéutvikling & tips!
Vi setter stor pris pÃ¥ eksterne innspill og ideer bestÃ¥ende av tips om temaer og forslag til mennesker -og bedrifter som vi potensielt sett burde inkludere eller besøke med kamera i vÃ¥rt TV Prosjekt. Kjenner du en god historieforteller – eller en bedrift med en spesiell morsom historie, som fortjener oppmerksomhet. Vi lytter og vurderer alle konstruktive innspill og enhver idé utenfra. Hvis et samarbeid med oss kan være interessant for dere, kan vi opplyse om at vi muligens ogsÃ¥ kan benytte oss av eksisterende opptak til vÃ¥re TV Reportasjer.
Forutsatt at dere har tilgang til dette med en oppløsning: 4-8K ( 4k pix 3840 x 2160 eller opptil 8K pix 7680 x 4320 • fps 25-50-75-100 fpm • PAL ) 4K er minumum teknisk produksjonskvalitet for oss.
[Ref - 8] - Generelt om Prosjektet
TV Prosjektet tar utgangspunkt i at flere og flere familier trekker seg ut av de store byene – og ut pÃ¥ landet, for Ã¥ realisere et slags taktskifte i livet og et «nytt liv» i pakt med naturen. Vi følger restaureringen av en gammel Ferguson «GRÃ…TASS» traktor, noen bygninger, gammelt redskap, monterer sagbruk og produserer eget tømmer. SÃ¥nn etterhvert skal ogsÃ¥ et jordstykke tilrettelegges og gjøres klart for produksjon av frukt og grønnsaker i smÃ¥skala. Slik viser vi hvordan et lite samfunn utenfor storbyen kan gi mening og inspirasjon til de som søker noe nytt og spennende. Mange gamle husmannsposter og smÃ¥bruk er tilgjengelig for folk flest i dag. Et miljøvennlig liv, en noe spesiell livstil og en helt spesiell livsførsel, utenom det vanlige, er svært ettertraktet i dagens samfunn -og faktisk tilgjengelig for de fleste av oss.
[Ref - 9] - Free Lunch ?
Den amerikanske økonomen Milton Friedman sa sÃ¥ klokt en gang pÃ¥ 60-tallet og senere i sin berømte tale i 1977 at: «There’s No Such Thing as a Free Lunch» Selvfølgelig korrekt, ingenting er selvfølgelig gratis i livet, men sÃ¥ hevder jeg da alikevel, i all beskjedenhet: «if you scratch my back, I’ll scratch yours». AltsÃ¥, dere kan benytte dere fritt av mine tjenester, min erfaring og kompetanse som Film Regissør & Fotograf, ogsÃ¥ innen reklame og markedsføring. Jeg ønsker Ã¥ hjelpe til, med min kompetanse, for Ã¥ «løfte opp» og fÃ¥ ut produktomtale, samt informasjon om firmaet deres ved hjelp av effektiv redaksjonell omtale. SÃ¥ hÃ¥per jeg, i retur, at jeg/vi ikke blir «flÃ¥dd» i vÃ¥r entusiasme for fÃ¥ tilgang til det som dere representerer av tjenester og service. Livet er ikke mere komplisert enn det vi gjør det til. Kort sagt, la oss hjelpe hverandre. Jeg treffes forøvrig på +47 920 54 000 for mere detaljer og eventuelt en mere utfyllende «peptalk».
[Ref - 10] - Hvem er Olaf Rudolfsen?
Undertegnede Olaf Rudolfsen har produsert filmer og videoer i mer enn 40 Ã¥r og har samlet laget langt over 1.500 TV programmer, filmer og TV reportasjer med smÃ¥tt og stort. Inklusive reportasjer for CNN, BBC, alle norske kanaler som f.eks. TV2 og NRK. Hvis dere ønsker Ã¥ se nærmere pÃ¥ Rudolfsen’s produksjoner per dags dato som referanse, sÃ¥ er kanskje filmen om Namsenvassdraget det som ligger nærmest som referanse. Online Redigering foregÃ¥r i disse dager ” As we Speak”.
Dette er en Off-Line redigert versjon, kun mentsom referansevisning til våre partnere for å dokumentere fremrdrift og endringer.
Les om dette prosjektet og se filmen via lenken: Namsen – Atlantic Salmon’s Queen River eller alternativt se den fra videosamlingen under.
[Ref - 11] - VÃ¥re etiske prinsipper og normer
VÃ¥r Produsent Olaf Rudolfsen har produsert filmer og videoer i mer enn 40 Ã¥r og har samlet laget langt over 1.500 TV programmer, filmer og TV reportasjer med smÃ¥tt og stort, inklusive reportasjer for CNN, BBC, alle norske kanaler som f.eks. TV2 og NRK. Hvis dere ønsker Ã¥ se nærmere pÃ¥ min produksjon per dags dato som referanse, sÃ¥ har jeg for kort tid siden ferdigstilt en dokumentarfilm pÃ¥ omtrent en time. En naturfilm om Laksefiske og Namsenvassdraget: – A Fishermans’s Love Story – NAMSEN. Ligger kun ute her som en off-line [ Not for Public View ] versjon. Dette er ment for Ã¥ oppdatere partnere om prosessen og fremdriften i dette unike prosjektet. Se filmen her:
VÃ¥re etiske prinsipper og normer
Vi tilbyr selvfølgelig ikke noen form for betalt tradisjonell TV reklame i vÃ¥rt prosjekt her, ei heller sÃ¥kalt «snikreklame». Vi tilbyr derimot en redaksjonell omtale av de tjenestene dere tilbyr, den kunnskapen dere innehar og de produktene dere har for det norske markedet. Siden dette, som vi tidligere har nevnt, er et prosjekt som vi er avhengig av Ã¥ selge inn til for eksempel NRK, TV2 eller andre, sÃ¥ er det viktig Ã¥ presisere at det er ingen garantert sendetid vi her tilbyr. Alle TV-Produksjone som ikke er forhÃ¥nds klarert/solgt er i utgangspunktet ute og Ã¥pen i en slags pool eller «auksjonsform» og tilgjengelig for alle TV-Kanaler. SÃ¥nn har TV bransjen utviklet seg i løpet av de siste Ã¥rene, altsÃ¥ en ren forhandling mellom produsent og TV selskap. Viktig at dette ikke blir missforstÃ¥tt. Hvis dere derimot ønsker Ã¥ benytte dere av opptakene, [ rÃ¥-materialet eller ferdig redigert materiale ] i egen reklame-øyemed som for eksempel sosiale medier, sÃ¥ mÃ¥ dette diskuteres og avtales nærmere. Alt er mulig Ã¥ fÃ¥ til via god kommunikasjon. Det er ikke snakk om at dere skal betale noe for opptakene. Ei heller ønsker vi en direkte økonomisk støtte til produksjonen.Â
